Hjem tel ho mor

Jeg våknet av en eller annen lyd langt borte, som vanlig skjønte jeg etter en liten stund at det var vekkerklokka på mobilen min. Det er farlig å bruke mobilen som vekkerklokke, dette fordi at jeg slår den av uten å vite at jeg har gjort det. Jeg skulle egentlig opp halv åtte i dag, men jeg slumret i tre kvarter før jeg kom på at jeg egentlig hadde sinnsykt dårlig tid. Før jeg sovnet skrev jeg liste over hva jeg måtte huske å pakke, dagsplan og hva jeg vil studere til neste år, og som dere ser nedenfor inneholdt disse litt av hvert. Jeg klarte tilslutt å komme meg ut av døren to minutter før bussen til byen gikk. På trettifem minutter rakk jeg faktisk å stå opp, dusje, rydde litt og pakke, ikke verst-ikke verst (til å være meg) !


Hadde en times tid å fordrive nede i byen før toget gikk, derfor satte jeg meg på kafe. Der kjøpte jeg en god smoothie og et rundstykke. På vei ned til togstasjonen kom jeg på at min søte og snille mormor nettopp har fylt år, derfor stakk jeg innom helsekostbutikken for å kjøpe te til henne.


På togstasjonen ble det litt venting, og som på alle togstasjoner finner man litt forskjellige typer mennesker. Noen høye, noen lave, andre breie og forsåvidt smale, men i tillegg til dette var det ei stakkars jente som fikk besøk av en ''alkohol-sniker'' på benken sin. Denne gubben av en kar satt seg så å si helt opp i armkroken hennes, og lurte fram ølboksen sin i ny og ned. Jeg kunne høre litt av det han sa lell om jeg sto på andre siden av stasjonen, ''dette er vår hemmelighet, jeg har øllet innafor jakken serru'', ''du måkke værra redd meg'' og ''må ha seg en liten øl supp på mårrakvisten vettu''. Sånn kan det gå...Jeg synes personlig at det er trist å se mennesker på den måten, det er mest synd for dem selv og familien. Men man bestemmer over seg selv hvordan man vil leve livet, lell om det ikke alltid er like enkelt å ta de riktige valgene.


Om bord i toget hadde jeg fått plass i NSB familievognen. Jippi, det er jo akkurat der jeg hører hjemme, passet meg ypperlig ! Den positive siden ved det, var at jeg fikk smile til søte små barn som kom med ''gullkorn'' i rykk og napp. Ellers kan ikke så mye annet positivt nevnes...Mye babyskrik, alle to og treåringer løper frem og tilbake annethvert minutt og det ligger brødsmuler i hvert eneste sete. Er jeg sur og pirkete ? Nei, tvert i mot. Jeg satt bare og drømte meg vekk, tenk en dag reiser jeg med mine egne barn(som forøvrig skal hete Oline, Johanna og jaaa..i allefall et eller annet guttenavn) i bagasjen. Jeg får ammetåke bare av å tenke tanken !


Nå sitter jeg hjemme og nyter livet, updates kjeeem.

Ha ei god natt folkens. :)